Hvorfor?
Hvorfor kunne jeg ikke være fornøyd med det vi hadde? Hvorfor jobbet vi ikke mer med forholdet vårt? Hvorfor var det en lettelse når det var over? Og hvorfor er det fortsatt vanskelig?
Det begynner å bli en god stund siden. Vi er fortsatt meget gode venner. Omgås stadig. Tror vi begge innerst inne er klar over at det kan bli vanskelig å finne noe som overgår hva vi hadde. Eller burde ha hatt. Burde vi forsøke igjen? Jeg har stilt meg det spørsmålet 1000 ganger. Uten å finne et svar. Og uten å agere. Reagere. Du har hintet. Jeg har oversett. Vet ikke hvorfor. Orker ikke helt forholde meg til det. Sikkert mitt tap.
Det er godt å være i nærheten av deg. Spesielt konserter bringer frem gode minner. Varme følelser. Det hender det stikker. Men jeg har mer lyst til å holde rundt deg enn å kysse deg. På mange måter er du som en liten gutt. Jeg trenger en mann.
Så hvorfor er det fortsatt vanskelig?
Fordi jeg elsker deg ennå. Det kommer jeg alltid til å gjøre. På mange måter var du mannen i mitt liv. Er?
