BleedMyselfDry

Vi er ute og kjører bil. Tror vi har vært på drive-in bingo, av alle ting. Det er sommer, sol, lyst. Grønne trær, frodig skog. Det burde vært en hyggelig historie. Men stemingen i bilen er mørkere. Vi krangler. Jeg husker ikke om hva. Neppe noe viktig.

Det utarter seg. Pulsen stiger, fortvilelsen er i anmarsj. Jeg vil ut, vekk, unna. Du kjører videre. Jeg ber deg om å stoppe, men du hører ikke. Du er sinna. Jeg er også sinna. Klarer ikke å kontrollere meg. Orker ikke å føye meg. Desperasjonen nærmer seg. Jeg må bort. River av meg beltet og åpner døra. I fart. Du drar tak i meg. Forbanna. Jeg slår meg løs, og vil bare derifra. Folmer etter døra på nytt, får den opp. Fast bestemt på at jeg skal vekk.

Utfallet blir ikke helt som tenkt. Jeg var klar for å møte asfalten. Istedet får jeg en sigarett i låret. Du presser gloen ned i låret mitt, og holder den der. Kroppen får sjokk av smerten. Tankerekkene blir brutt. Jeg slutter å kjempe. Og føyer meg.

Vi er på fest, det er sommer, lummert, regnet er iferd med å komme fallende. Det er sent, alkoholen har flytt. Du blir sinna for noe. Jeg husker ikke hva, hvorfor, hvordan. Vi er iferd med å gå. Høye stemmer, opphisselse, blikk. Jeg husker ikke rammene, bare følelsen. Prøver antagelig å roe stemningen. Du slår i veggen. Med knyttet neve. Igjen. Veggen blir rød. Jeg er sikkert redd. For mer som kan komme. Prøver å få deg med ut. Veggen får juling.

Så står vi på gata. Regnet drysser, fortsatt sinne. Jeg er på kne. Holder meg for munnen. Det renner sikkel gjennom hånda mi, ned på gata. Det blander seg med den lille bekken av regn. Svakt rødlig. Tårer og snørr følger etter. Jeg stirrer ned i våt, svart asfalt. Stirrer. Blunker. Jeg er like svart innvendig. Bunnløs svart. Rød på utsiden.

Bildene sitter igjen. Følelsen. Svartheten har blitt mer grå. Jeg kan la tunga gli på innsiden av munnen min. Arr.