Vi er på fest, det er sommer, lummert, regnet er iferd med å komme fallende. Det er sent, alkoholen har flytt. Du blir sinna for noe. Jeg husker ikke hva, hvorfor, hvordan. Vi er iferd med å gå. Høye stemmer, opphisselse, blikk. Jeg husker ikke rammene, bare følelsen. Prøver antagelig å roe stemningen. Du slår i veggen. Med knyttet neve. Igjen. Veggen blir rød. Jeg er sikkert redd. For mer som kan komme. Prøver å få deg med ut. Veggen får juling.
Så står vi på gata. Regnet drysser, fortsatt sinne. Jeg er på kne. Holder meg for munnen. Det renner sikkel gjennom hånda mi, ned på gata. Det blander seg med den lille bekken av regn. Svakt rødlig. Tårer og snørr følger etter. Jeg stirrer ned i våt, svart asfalt. Stirrer. Blunker. Jeg er like svart innvendig. Bunnløs svart. Rød på utsiden.
Bildene sitter igjen. Følelsen. Svartheten har blitt mer grå. Jeg kan la tunga gli på innsiden av munnen min. Arr.
vo_7 Sa:
on juni 30, 2007 at 10:30 pm
en merkelig blanding av noe vakkert og sårt.
Godt skrevet!
BleedMyselfDry Sa:
on juli 1, 2007 at 10:01 am
Takk skal du ha..
mimosa Sa:
on juli 26, 2007 at 10:27 pm
Dette treffer meg midt i magen. Midt i en uvelhet. Du skriver veldig bra.
BleedMyselfDry Sa:
on juli 27, 2007 at 2:09 am
Tusen takk. Det er rart å skrive det, og rart å lese det etterpå. Men er en del av meg, dog en liten del nå om dagen, heldigvis..